Helena Svedenborg

Mitt navn er Helena Svedenborg, jeg er 28 år, og utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo. I mitt daglige virke jobber jeg som seniorrådgiver på Statens Barnehus i Moss, hvor jeg bistår politiet i etterforskning og avhør av barn. Tidligere har jeg vært fast foredragsholder for Sunn Idrett, samt kommunepsykolog på Lillehammer. Fellesnevneren med samtlige jobber er at jeg har fått mulighet til å jobbe tett opp mot barn og unge, noe som både er utfordrende, meningsfullt og kontrastfylt.

Så hvorfor Propellfabrikken? Hvorfor er jeg en fremtidig «propell»?
Som ektefødt Narvik- jente, har jeg, til tross for utflytter- status, fortsatt en sterk tilhørighet til nord. Jeg har en trang til å snakke Nord- Norge opp og frem, en stadig sult etter å lære mer om vår region, og dagen blir ikke helt den samme uten Fremover til morgenkaffen. Jeg brenner for regionen, og da ikke bare det å vise hva naturen og landskapet har å by på. Ej heller kun det store potensiale for næring og utvikling. Nei, jeg brenner også for å skape en landsdel som består av rause, stolte og åpne nordlendinger. Nordlendinger som byr på seg selv, som møter nye mennesker med åpne blikk, smil, toleranse og en nysgjerrighet. Jeg har troen på at det å bygge opp menneskelig kapital er en helt vesentlig ingrediens i levende, attraktive byer. Klarer man å skape et samfunn hvor vi ser hverandre, hvor det er variasjon i fritidstilbud og hvor innbyggerne kjenner på et kollektivt ansvar for å inkludere tilflyttere, har man allerede kommet langt på vei. Gjennom min deltakelse i Propellfabrikken håper jeg å kunne få bidra til å jobbe videre med noe av dette, samtidig som jeg øker min kunnskap om regionen . Jeg ser frem i mot å lære mer om en region hvor jeg tror det ligger mye ubrukt potensiale, og som jeg mener er på trappene av noe stort.

Min hjertesak

Min hjertesak er todelt. Som psykolog er jeg opptatt av fellesskap, samhold og naturlig nok, psykisk helse. Jeg ønsker å få på plass et faddernettverk for ny- tilflyttere.  Ambisjonen er å komme til livs utsagnet «Narvikfolk er så vanskelig å komme inn på». Jeg ønsker at de som kommer til byen skal oppleve en imøtekommende, gjestfri og raus lokalbefolkning som byr på seg selv, som er nysgjerrig og genuint interessert i å skape nye relasjoner. Et faddernettverk kan bidra til en større «vi- følelse», forebygge ensomhet og være en naturlig arena for å bli kjent. Fra forskning vet vi at sosial tilhørighet og relasjoner er selve limet i gode, robuste lokalsamfunn, og min hypotese er at nettverk øker bolyst, næringsutvikling og legger til rette for god folkehelse. Den andre hjertesaken min er gutter og psykisk helse. Gjennom foredragsvirksomhet ønsker jeg å bidra til at rommet for maskulinitet blir større, slik at det er plass til mer enn «bare» sinne, brøl og aggresjon. Store gutter gråter også!