Narvik: verdensmester i usynlighet

Jeg hadde så vidt hørt om Narvik før jeg fikk jobb her. Etter mitt første år i byen er det tydelig hvorfor.

Da jeg kom på intervju i Narvik hadde jeg som vestlending aldri vært lenger nord enn Trondheim. Jeg måtte faktisk dobbeltsjekke på kartet at det var Narvik i nord det var snakk om, og ikke Larvik i sør. Nå har jeg jobbet og bodd her i over ett år – og jeg stortrives! Det finnes så mange muligheter for de som tør og jeg skulle ønske enda flere flyttet nordover etter endt studietid, men jeg skjønner veldig godt hvorfor folk ikke gjør det. Vi vet faktisk ikke at det finnes noe her.

Hvem skal spre ordet?

Si at Visit Narvik har dekket turistenes behov, og næringsforeningen tar seg av de som allerede bor her, hvem har da ansvaret for rekrutteringen? Dersom Narvik vil trekke til seg nye folk er vi nødt til å bevege oss utenfor våre egne kommunegrenser for å rekruttere nye, unge ressurser. Man trenger faktisk ikke reise lenger enn til UiT i Tromsø før det er svært slapt oppmøte fra Narviks næringsliv. Det har narvikjenta Ragne Mohn Sneve førstehåndserfaring med som man kunne lese om i Fremover ifb. romjulstreffet i Næringslivets Hus (1). Etter en prat med Ragne sitter jeg igjen med et forsterket inntrykk av at Narvik trenger en samlet front som kan representere oss på møtearenaer ved universiteter og høgskoler i hele landet.

Ved å kombinere den erfaringen og kunnskapen som ligger hos Narvikregionens Næringsforening med kapasiteten til oss i Propellnettverket, kan vi sikre at Narvik alltid er representert på universitetene rundt omkring. Vi kan ikke bare stille opp på Næringslivsdagen ved UiT Narvik og tro at det er nok – det har vi prøvd og nå må vi tenke større. Vi må selvfølgelig ha forståelse for at folk flytter vekk for å studere, det er jo tross alt ikke alle som vil bli teknologer eller sykepleiere på campus Narvik, men vi må reise ut og minne dem på hva som finnes her hjemme. Da kan vi i tillegg vise studentene som er like uvitende som jeg var at Nord-Norge er mer enn bare ferieturen til Lofoten eller førstegangstjenesten på Setermoen!

Et imageproblem

Vi i propellfabrikken skal lære oss å bli bidragsytere og sikre nødvendig tilgang på arbeidskraft i regionen, men hvordan gjør vi det når alt vi hører om er fraflytting, befolkningsnedgang og hvor fælt det er i nord?

På NRK i januar kunne vi lese om at lønningene i nord ikke kan måle seg med det som tilbys lenger sør i landet (2). Er du attpåtil kvinne i nord har du i hvert fall ingen grunn til å juble – da tjener du ikke bare mindre enn menn, men også mindre enn kvinner som bor i sør.

Aller vondest gjør det når man slenger på dette: Lønnsomheten til bedrifter i den nord-norske landsdelen ligger over landsgjennomsnittet. Hvorfor godtar vi da at lønningene skal ligge under? Dersom vi mener alvor med at vi vil ha flere folk i regionen må næringslivet innse hvilken påvirkning de faktisk har. Vi som bor her må selvfølgelig jobbe med framsnakking av regionen, men det hadde vært fint med litt drahjelp fra de mest lønnsomme bedriftene i landet.

Ett år etter

Jeg angrer ikke ett sekund på at jeg flyttet til Narvik og er takknemlig for en arbeidsgiver som tør å satse på nyutdannede. Kombinasjonen av bratte fjell og fjorder, havet, og et byliv med både idrett og kultur er tilnærmet uslåelig. Jeg har alt jeg trenger her i Narvik – jeg skulle bare ønske at Narvik innser: vi trenger flere som meg.

Lenker

https://www.fremover.no/naringsliv/lokale-nyheter/narvik-kommune/ragne-25-og-havard-25-vil-etablere-seg-i-narvik-safremt-de-far-jobb/s/5-17-654693

https://www.nrk.no/nordland/nordlendinger-har-lavest-lonn-_-tjener-darligere-enn-landsgjennomsnittet-i-norge-for-samme-jobb-1.14857926