Nord-Norge – regionen som sulter ved matfatet

Vi alle kjenner nabogutten Ola, han som sitter i kjelleren og «gamer». Skal han skape vekst i regionen?

Tingenes tilstand

I første halvår 2019 hadde Nord-Norge en nedgang i befolkningen på over 1000 innbyggere (kbnn), samtidig hyler vi etter kvalifisert arbeidskraft fra andre deler av landet. Vi prøver, og feiler, på å få folk hit. Samtidig lar vi også arbeidskraft flytte bort for å prøve lykken andre plasser.

Ola og andre ressurser

Tilbake til Ola. Vi alle kjenner en Ola. Jeg har i min jobb møtt mange Ola eller Fatima.

Felles for dem alle er at de har falt ut av arbeidslivet, eller aldri har kommet inn i det. Min jobb er å prøve å få disse menneskene ut i et ordinært arbeidsliv. Jeg ser mye mer enn det mange først tenker når de møter disse menneskene.

Jeg ser f.eks. at Ola har egenskaper og kunnskaper innen data og digitalisering som langt overgår mine egne, men at han selv ikke har tro på at han kan være en ressurs på en arbeidsplass. Jeg ser også at Fatima er omsorgsfull, strukturert og ryddig, men at hun ikke får sjansen til å vise frem dette på en arbeidsplass på grunn av manglende arbeidserfaring og språk. I tillegg ser jeg gjerne mye mer enn dette også. Jeg får ofte vite hvorfor ting er sånn som det er. Hva som har skjedd. Hvilke vanskelige ting alle har med seg.

Dette ser ikke arbeidsplassen som mottar deres søknad som en av mange. De ser hullene, feilene og manglene. Det gjør at jobbsøkerprosessen til disse personene ofte tar mye lengre tid enn det som hadde vært gunstig, og at de ofte ender opp i et arbeidsmarkedstiltak for å få hjelp til å få en fot innenfor i arbeidslivet.

Næringslivet i regionen

Før vi går videre inn på emnet om å få utnyttet disse ressursene i arbeidslivet ønsker jeg å rette skryt mot næringslivet i regionen. På Inko AS har vi et fantastisk samarbeid med veldig mange arbeidsplasser. Plasser som ønsker å ta imot folk på arbeidstrening for å gi arbeidserfaring, prøve ut helse og som er åpen for ansettelser. Vi har utrolig mange flotte samfunnsengasjerte ledere her. Som tar telefonen ved en forespørsel, og omentrent sier ja før man har fått forklart hva man spør om. All ære til disse. I tillegg har Troms fylke en av de laveste arbeidsledighetene i landet både for befolkningen generelt, og for innvandrere (SSB).

Fraflytting

Samtidig ønsker jeg å belyse at vi i regionen er nødt å forholde oss til de harde realitetene. I 2018 var det noe over 2700 flere personer som flyttet fra Nord-Norge til andre deler av landet enn de som flyttet til landsdelen fra andre deler av landet. (kbnn).

Utflyttingen blir i noen grad motvirket av innvandring fra utlandet, men innvandringstallene har den siste tiden gått ned (kbnn).  Hvem er det som flytter fra regionen da? Det viser seg at en stor andel av de som flytter er unge og innvandrere (kbnn, db.no). Regionen blir stadig eldre og mindre arbeidsfør. Har vi råd til å miste Fatima og Ola?

Vi må se på grunnen til at disse gruppene flytter fra oss. Statistisk sett er ikke sjansen for at disse menneskene unngår ledighet ved å flytte fra regionen særlig stor. Både i prosent og i antall er ledigheten større i de typiske «større» byene som folk flytter til. Likevel lokker storbyene.

Hva kan vi gjøre?

Jeg tenker at dette kan ha noe med rekrutteringsprosessene i større byer. I store byer er man ikke den eneste i søknadsbunken som ikke har bekjentskaper eller hull i CVen, man er en av mange. Kanskje har man da større mulighet for å finne nåla i høystakken. Man konkurrerer ikke lengre med kompisen til sønnen til naboen, men på lik linje som alle andre. Man er heller ikke den eneste i søknadsbunken med et utenlandsk navn.

Jeg mener at næringslivet i regionen er nødt til å tørre å ta større sjanser i rekrutteringsprosessen. Vise tillit, forståelse og satse på personer som ikke nødvendigvis ville vært førstevalget. Vi på Inko vet at dersom man finner rette personen, så vil man etter hvert kunne bygge opp kunnskap og erfaring. I tillegg mener jeg at regionen må bli mer oppfinnsom og forberedt på å kunne gi innbyggerne større mulighet for kvalifisering i kombinasjon med arbeid, og som voksen. Utdanningsinstitusjonene må møte mennesket der de er. Få voksne (også unge voksne) har økonomisk mulighet eller kapasitet til å ta et ordinært fulltidsstudium.

Næringslivet sier at de opplever det som noe krevende å få tak i kvalifisert arbeidskraft (kbnn). Her mener jeg at næringslivet, de voksne som ønsker kompetanseheving, utdanningsinstitusjonene og kommunene (regionen) må gå sammen for å få til fleksible utdanningsmuligheter innen de næringene som mangler kvalifisert arbeidskraft. Vi må tilpasse utdanningsmulighetene i regionen til etterspørselen etter arbeidskraft.

Ha det bra i nord

Jeg ønsker ikke å svartmale situasjonen, vi klarer dette også! Vi er på vei. Vi jobber mot et felles mål; vi alle skal bo, trives og bli gamle i byen vår. For å få til dette må vi ha et fortsatt søkelys på dette. Vi må benytte alle sjanser for å bli enda bedre. Få til enda bedre inkludering i arbeidet. Få til enda bedre kompetansehevingstiltak. Få til å ivareta alle samfunnsgruppene vi har og utnytte alle ressursene som er her. Vi må være bedre enn storbyene, som får mye gratis. Vi må bry oss om hverandre. Får vi til alt dette, vil også andre ønske å komme til oss og byen vår.

https://www.ssb.no/statbank/table/07115/tableViewLayout1/

https://forskning.no/skole/unge-som-verken-gar-pa-skole-eller-jobber-hvem-er-de/1257619

https://www.kbnn.no/artikkel/nordnorsk-demografi-er-vi-forberedt-pa-hva-som-venter-oss

https://www.dagbladet.no/nyheter/innvandrerne-rommer-nord-norge—hva-skjer/71935150