Så var vi der, verdens første propellprogram er gjennomført og jeg vil påstå vi har landet på begge beina. For et år siden satt vi med planene klare, og lurte på om noen kom til å søke om å være med. Tilbakemeldingene var utelukkende positive, men ble det med bare snakk? Heldigvis ikke, og vi fikk 13 flotte personer med tilknytning til regionen med på laget. Ei gruppe med god bredde, både i alder, utdanning og karriere. Vi visste jo at det ble avgjørende å treffe riktig målgruppe av deltakere, og etter det siste året føler vi oss heldige som fikk akkurat disse personene med oss! FOR en gjeng altså!
Vi ser tilbake på et år med mye planlegging, testing av ideer, mange spørsmål, men mest av alt bekreftelse på at det vi gjør verdsettes. Ikke bare av deltakerne, men av forskjellige aktører i regionen som ser potensialene og bidrar til at de blir utnyttet. Vi har og er avhengig av gode samarbeidspartnere for å kunne levere kvalitet og utvikle fabrikken videre med både et Propellnettverk og følgeforskning for å nevne noe.
Det er så klart mange faktorer som avgjør om regionen klarer å tiltrekke seg flere unge, og snu trenden i befolkningsutviklingen. Propellfabrikken kan på ingen måte påberope seg å være løsningen, men vi har troa på at involvering, kompetanseheving og nettverk hos de unge vil gjøre dem mer relevant til å innta større posisjoner i regionen og få større påvirkningskraft.
Det handler om å tørre å bruke stemmen sin i forskjellige arenaer, være med å diskutere på bakgrunn av fakta, være trygg på seg selv og en god ambassadør for regionen sin. Det handler om å videreformidle det som er viktig for de unge, og hva som skaper en attraktiv regionen for dem. Næringslivet må for eksempel forstå konsekvensene av å ikke lyse ut stillinger, med det resultat at de som ikke bor her nå men er potensielle innflyttere/tilbakeflyttere ikke ser noen jobbmulighet velger andre steder å bosette seg.
I Narvikregionen er vi heldige som har et eget tilflytterteam, ganske ferskt sådan med mange potensialer. I løpet av året som har gått har vi diskutert temaet mange ganger, og ender ofte opp med at løsningen må være en person eller en funksjon som er godt markedsført og som har ansvar for å ta imot henvendelser fra de som ser på regionen vår som et potensielt sted å bosette seg.
Som en del av teamet som driver Propellfabrikken har jeg hatt gleden av å se hvordan deltakerne har vokst og utviklet seg i løpet av disse månedene. Det har tidligere vært sagt at de unge er for lite engasjerte, og har for lite erfaring og kompetanse å komme med. I løpet av det siste året har jeg fått bekreftet det jeg selv har trodd hele tiden. Engasjement og lyst er der, så til de grader. Slipp dem til og gi dem en sjanse. De unge ønsker på ingen måte «å ta over» selv, de ønsker å være en del av noe og oppleve at de blir hørt.
Hvis vi klarer dette, å bygge flere unge gode lagspillere for regionen vår og for hele Nord-Norge kan bare tiden vise om dette har effekt eller ikke. EN ting er i alle fall sikkert, Propellfabrikken klarer ikke alene å snu statistikken. Her må alt og alle i regionen forstå hvilken fremtid vi går i møte om vi ikke klarer å snu trenden sammen.
Hvis vi gjør som vi alltid har gjort, vil vi få som vi alltid har fått. På siste samling fikk vi spørsmål om hva vi ville gjort om vi var 10 ganger så modig. Har du noen gang stilt deg det spørsmålet? Hvis ikke vil jeg anbefale deg å gjøre det!
Hilsen Silje 🙂